Børst veggen ren for løs smuss, bank bort eventuelle ujevnheter og reparer ødelagte fuger og større skader på veggen. Hvis veggen mangler puss på den nedre delen, pusses denne med sementmørtel som underlag for grunnmursmembran.
Hvis bunnplaten stikker ut utenfor kjellerveggen, fyller du vinkelen mellom vegg og plate med sementmørtel slik at det dannes en skråfaset kant (hulkil).
Hvis du mistenker at det finnes eksisterende fuktskader, anbefaler vi at du kontakter en fagperson. Det er viktig at en undersøkelse gjennomføres slik at sanerings- og tiltakforslag gjøres på en riktig måte.
Vær oppmerksom på at lavere monteringstemperaturer (<+5°C) kan påvirke systemets ulike komponenter og svekke elastisitet og styrke. Tørketider og klebeevne forverres betydelig ved kaldere temperaturer. Unngå vintermontering. Flytemembranen er frostfølsom, og det selvklebende Limemembranet fester også dårligere!
Uansett hvilken type fuktbeskyttelse du velger for kjellerveggen, kreves det en velfungerende drenering for at resultatet skal bli bra.
Hvis det er problemer med å få tilstrekkelig fall - kontakt kommunens tekniske kontor, eventuelt kan dreneringen kobles til spillvannsledningen. Dreneringen fylles rundt med minst 100 mm singel 8-16. Vi anbefaler at Tecca geotekstilduk Geo-T N2 brukes rundt dreneringsmaterialet for å forhindre at fint materiale tetter dreneringsledningen.
For selvklebende Klebemembran, påfør Primer K-80 fra halve bunnplaten og ca. 300 mm opp på veggen. Etter tørketid, påfør det selvklebende Klebemembranet slik at det dekker den behandlede overflaten. Bruk varmepistol, forsiktig, ved lavere temperaturer (<+10°C) eller ved behov.
Alternativt brukes Sveisbart grunnmurmembran som påføres med varmluft mot den tørre (må ikke være klissete og uhærdet) primerbehandlede muren.
Eller Tecca Flytmembran (vannbasert/sommertid). En tetningsmasse som påføres i 2 lag (1 kg/kvm/påføring) fra halve bunnplaten og ca. 300 mm opp på veggen. La tørke mellom påføringene.
Rull ut fuktsperren med avstandsstykkene inn mot veggen og med den flate kanten oppover. Mattenes nedre del avsluttes ca 100 mm over hulkillen. Fest opp matten i øvre kant med spiker, skive og avslutt sikrest med kantlist (Bilde 1). Spikeravstand er 250 mm. Nederkanten festes under tilbakefyllingen.
Ved ujevn marklinje skjæres den flate delen bort og kantlist festes i overkant (Bilde 2) for å forhindre at jord og smuss faller ned i luftspalten.
Ved skjøting legges matten overlappende horisontalt minimum 100 mm og vertikalt 500 mm, unngå å skjøte nærmere hjørner enn 1500 mm. Øvre kant på matten justeres slik at den slutter ca. 100 mm under ferdig marknivå, og spikeravstand 250 mm.
OBS! Ved gjennomføringer i fuktsperren, vær nøye med tetninger rundt hullet! Bruk tiltenkt mansjett/tetningstape!
Hvis du vil redusere varmetapet gjennom kjellerytterveggen eller øke veggens temperatur for å få en tørrere vegg, kan du etter å ha montert fuktsperren isolere med en passende markplate. Platene plasseres mot fuktsperren og holdes på plass ved at tilbakefyllingen skjer etter hvert som isolasjonen monteres.
Ved tilbakefyllingen kan som regel eksisterende masser brukes. Store skarpe steiner som kan skade fuktsperrematten, eller isolasjonen, fjernes. Det er også viktig ved tilbakefylling at nedre del av matten trykkes godt inn mot grunnmuren, ettersom ingen spikring skjer der. Vurder risikoen for setninger og pakk, komprimer godt ved tilbakefyllingen.
For innsiden av kjelleryttervegg
Kjellerytterveggen blir ikke tørrere av at man monterer en fuktsperrematte på innsiden. Derimot kan denne plasseringen være et alternativ hvis du planlegger å montere et fuktsensitivt materiale i kjellerveggen (f.eks. gips eller trepanel). Kontakt gjerne en fuktekspert hvis du er usikker.
T-Spärr monteres på veggen og festes med spiker og skive. Utenpå denne monteres deretter det fuktfølsomme panelet eller skrivematerialet. Her er det viktig å la det være luftspalter både ved tak og gulv (Bilde 4). Metallstendere er det beste alternativet, men brukes trestendere bør du sette en avstand, for eksempel klosser av hardplast, for å unngå direkte kontakt mellom trestenderne og gulvet.